2024-utgaven av CAA-Norge-konferransen avholdes i Oslo over to dager, 13-14 november. 13. november er en rein CAA-dag med fokus på digital dokumentasjon, mens det den 14. organiseres en CAA-sesjon om bruken av Kunstig Intelligens i arkeologien, som en del av det Norske Arkeologmøtet (NAM).
Deltagelse på dag 1 er gratis, men vi ber om påmelding i nettskjema her. Påmelding til dag to må gjøres gjennom NAM innen 31. oktober.
Begge dager kan følges på zoom, via henholdsvis https://uio.zoom.us/s/65232012560 og https://uio.zoom.us/j/61684188807?pwd=VmKTBAjnALIWaPkOkMC4dKQOPnwPdo.1
Program, 13. november
Dato: 13. november, 2024
Sted: Professorboligen, Karl Johans gate 47, Oslo
Strøm: https://uio.zoom.us/s/65232012560
09:30 Kaffe
10:00 Velkommen
Del 1: 3D-dokumentasjon av gjenstander
Sesjonsleder: Erik Kjellman
10:10 Wenche Brun
“Keiserens nye klær? Bergkunst og 3D dokumentasjon”
10:30 Anders Bache
“Roald Amundsens hjem digitalt”
10:50 Caroline Strandberg
“Ett samarbetsprojekt inom ett samarbetsprojekt – 3D-dokumentation av fynd”
11:10 Sjoerd van Riel
“Challenges and Methods in documenting material properties of archaeological artefacts in 3D”
11:30 Simon Radchenko
“Technological assessment of engraved surfaces and production techniques via submillimetre 3D modeling”
12:00 Lunsj
Del 2: Fjernmåling og 3d-dokumentasjon i felt
Sesjonsleder: Knut Paasche
12:30 Dag-Øyvind Solem Engtrø
“Bruk av Termaldrone og andre fjernmålingsmetoder på et testfelt i Trøndelag”
12:50 Jani Causevic
“Dokumentasjon av kirker og andre verneverdig bebyggelse sett i forhold til beredskap”
13:10 Erich Nau
“ApInsight — et nytt åpen kildekode-verktøy for arkeologisk tolkning av GPR-data”
13:30 Magne Samdal
“Bruk av LIDAR ved KHM, erfaringer etter årets feltsesong”
13:50 Albin Norqvist
“Gammal stad, Ny teknik (bruk av digital dokumentasjon i et större projekt i Kalmar)”
14:15 Kaffe
Del 3: Ontologier og repositorier
Sesjonsleder: Espen Uleberg
14:45 Ulf Bodin
“Kulturnav”
15:05 Espen Uleberg
“Vokabularer i UniMus, Gettys AAT / PeriodO og ARIADNE”
15:25 Nicolo Dell’Unto
“Dynamic Collections Plus”
15:45 Avslutning
Program, 14. november
Dato og tid: 14. november, 2024, 13:00-14:30
Sted: HumSam-biblioteket, Georg Sverdrups hus, Blindern, Moltke Moes vei 39, Oslo
Strøm: https://uio.zoom.us/j/61684188807?pwd=VmKTBAjnALIWaPkOkMC4dKQOPnwPdo.1
Spesialsesjon CAA: AI in Archaeology beyond ChatGPT: The AI revolution is upon us, but how do we employ Artificial Intelligence in our daily workflows?
Sesjonsleder: Hallvard Indgjerd, CAA/Kulturhistorisk museum
Over the past couple of years AI approaches have been applied to a variety of cases: site detection, automated digitisation of archival documents and spatial raster data, cleaning and analysis of large datasets, and object detection. However, substantial challenges remain before the adaptation makes a real impact on most people’s daily work, including access to hardware resources, technical know-how, development time, as well as the need for a thorough confrontation with ethical and hermeneutical aspects of the new technology.
With invited introductions Gabriele Gattiglia, the coordinator of the newly started EU COST Action Managing Artificial Intelligence in Archaeology (MAIA) and others we aim to generate a broad discussion on practical applications and challenges to the use of AI in archaeology and related disciplines. The session presents contributions showcasing real world examples and ongoing projects for the implementation of AI in academic and commercial archaeology, as well as in Cultural Heritage management, and Digital Humanities more widely.
Keynote
13:05 Gabriele Gattiglia, University of Pisa
“Harnessing AI in Archaeology: overcoming challenges and unlocking potential in daily workflows”
Papers
13:30 Nikolai Paukkonen, University of Helsinki (remote)
“LLMs and Speech-to-text for field recording”
13:45 Alfie Lien-Talks, University of York, Historic England and Archaeology Data Service
“Lessons on AI and Archaeology”
14:00 Øivind Due Trier, Norsk Regnesentral (Norwegian Computing Center)
“Kunstig intelligens i bildeanalyse”
14:15 Gabriele Gattiglia, University of Pisa, Chair of Managing Artificial Intelligence in Archaeology COST-Action
“Creating a network around the future of AI in Archaeology: The MAIA COST Action”
Sammendrag
Gammal stad, Ny teknik
Albin Norqvist
I slutet av år 2021 påbörjade Arkeologerna en schaktningsövervakning i Kalmar i och med byte av VA-ledning. Platsen för bytena täckte en stor del av det medeltida Kalmar, strax söder från dagens centrum. Staden flyttades till sin nuvarande plats under andra halvan av 1600-talet, efter Kalmarkriget 1611 och stadsbranden 1647, till det mer strategiskt gynnsamma Kvarnholmen. I och med att staden lades igen och flyttade finns stora delar av den kvar under dagens marknivå. Grävningen utfördes under dagens gator, där ledningarna ligger, som är helt olika från det medeltida gatunätet, vilket gjorde att man under grävningens gång gick på tomterna och husgrunderna i stället för att som ofta i medeltida städer gräva flera faser av gator. Undersökningsområdet uppgick till172 schakt med en sammanlagd yta på cirka 5250m² och gav ett tvärsnitt av staden med ett 50-tal tomter från hamnkvarter till gräddhylla.
Presentationen kommer att handla om vilka tekniska lösningar vi använde, och använder, för att få projektet att gå i lås. Från lagring och strukturering av inmätt data och dokumentation under fältfasen till 3D-modellering och matris-arbete. Vilka mjukvaror vi använder och hur resultaten av dessa sammanflätas för att nå ett slutresultat.
Roald Amundsens hjem digitalt
Anders Bache
Roald Amundsen var en av historiens fremste polfarere, men også en mester i å beskytte sitt private liv. Hjemmet hans, Uranienborg, på Svartskog sør for Oslo, står fortsatt som en tidskapsel over hans liv.
Uranienborg var Amundsens hjem i 20 år, frem til han sommeren 1928 deltok på redningsaksjonen etter en italiensk ekspedisjon som var meldt savnet i isen nord for Svalbard. Amundsen kom aldri tilbake, men etterlot seg et hjem fullt av historier om livet han hadde levd.
Samlingen på Uranienborg er unik ved at den er Amundsens egen, og ved å bruke fotogrammetri ble hele huset og interiøret digitalisert i 2020, noe som gjorde Amundsens hjem tilgjengelig i både 3D, AR og VR. Den digitale versjonen var så nøyaktig at den også fungerer som et bevaringstiltak, som digitalt sikrer Roald Amundsens hus og samling for fremtiden. I 2021 ble det digitale prosjektet utvidet til også å inkludere Amundsen selv og hans ekspedisjoner. I nært samarbeid med flere ledende institusjoner ble Roald Amundsen «gjenopplivet» i digital form i 2022, for å markere 150-årsjubileet for hans fødsel. Nå videreutvikles digitalprosjektet i takt med den digitale utviklingen, som fremover vil gjøre det mulig å arrangere digitale omvisninger og formidling på en helt ny måte.
Keiserens nye klær? Bergkunst og 3D dokumentasjon
Wenche Brun
De fleste forvaltningsinstitusjonene her til lands har tatt i bruk 3D dokumentasjon, blant annet av gjenstander, arkeologiske kontekster og bergkunst. Ved AM, UiS har vi brukt 3D-skanner i dokumentasjonen av flere av bergkunstlokalitetene i Rogaland. Presentasjonen vil diskutere erfaringer og vurdere videre muligheter.
Technological assessment of engraved surfaces and production techniques via submillimetre 3D modeling
Simon Radchenko
In line with the constant improvement of 3D modeling techniques, the tools for the post-processing and analysis of digital 3D surfaces continue to become more sophisticated. Therefore, new software solutions come together with scaling the hardware capacities, leaving methodological workflows no choice but to become more integrated and complex. This talk will present a case for such a three-folded complication — close-range photogrammetry with a multi-faceted processing and postprocessing workflow as a means for the technological study of Mesolithic soapstone sinkers from Western Norway. Moreover, it explores the possibility of interdisciplinary research design, integrating digital and experimental data and looking closer into how photogrammetry reveals the materiality of archaeological artifacts.
As I aim to show, advanced technological solutions and methodological awareness regarding photogrammetric procedures bring the understanding of the Mesolithic surface reduction technologies to a new level of detail, revealing tiny features of artifacts shared pasts and individual biographies simultaneously.
Harnessing AI in Archaeology: overcoming challenges and unlocking potential in daily workflows
Gabriele Gattiglia, University of Pisa
Artificial Intelligence is rapidly transforming archaeological workflows, offering unprecedented opportunities. This keynote will explore how AI technologies could be integrated into daily archaeological practices, highlighting real-world applications. We will address the significant challenges that remain, including the need for access to advanced hardware, the development of technical expertise, and the often overlooked ethical and hermeneutical implications of adopting AI. By navigating these complexities, we can unlock the true potential of AI to enrich our understanding of the past while ensuring responsible and inclusive practice.
LLMs and Speech-to-text for field recording
Nikolai Paukkonen, University of Helsinki
Various so-called artificial intelligence applications and especially large language models (LLM) have been featured prominently in the media during the last few years. Using their advanced speech-to-text capabilities in cooperation with the LLMs ability to interpret the given data according to a prompt offers a possibility of using them as an alternative to an interface for various sheets and forms, used extensively in archaeology for recording e.g. stratigraphy, finds and samples.
In this communication I present a prototype of an open-source interface application that communicates with OpenAI API to convert audio recorded through a microphone into pre-formatted JSON data that can be exported for further use, or alternatively uploaded into a remote database. I will present few tests and their results, in addition to a short live-demo of the application. The approach could make possible archaeological fieldwork without writing – whether on notebooks, laptops or tablets – and thus ensure consistent quality of documentation, even in extreme conditions, such as subzero temperatures or rain.
Lessons on AI and Archaeology
Alfie Lien-Talks, University of York, Historic England and Archaeology Data Service
This paper explores the transformative capabilities of artificial intelligence (AI) in archaeology, focusing on its potential to improve the accessibility, usability, and interconnectedness of digital archives, legacy datasets, and multilingual resources. The presentation aims to demonstrate the successes and challenges of integrating AI into archaeological research by examining case studies in bioarchaeology, archive digitisation, and multilingual data management.
Kunstig intelligens i bildeanalyse
Øivind Due Trier, Norsk Regnesentral (Norwegian Computing Center)
Vi bruker kunstig intelligens på bildedata fra satellitt, fly og droner, samt på 3-dimensjonale seismikkdata.
Bildedataene kan være fra optiske kameraer, lidar eller radar. Vi ser at mange av de samme metodene kan brukes på bilder fra ulike sensorer og for bilder i ulik oppløsning og for ulike anvendelser. Forskjellen er bare at den samme metoden trenes opp på ulike bilder, nemlig bilder som er relevante for det aktuelle problemet. Ofte er det en utfordring at vi har en begrenset mengde treningsdata, altså bilder med fasiter. Vi bruker derfor ulike teknikker for å øke mengden treningsdata. Foredraget vil vise et utvalg av prosjektet hvor vi bruker dype nevrale nettverk til klassifikasjon, deteksjon og kartlegging med ulike bildedata.
Creating a network around the future of AI in Archaeology: The MAIA COST Action
Gabriele Gattiglia, University of Pisa, Chair of Managing Artificial Intelligence in Archaeology COST-Action
Effectively integrating AI into archaeology will be a central objective for the future of the discipline. The MAIA (Managing Artificial Intelligence in Archaeology) COST Action seeks to establish a collaborative community of archaeologists, digital specialists, and computer scientists dedicated to developing a shared understanding of AI’s role in archaeology through collaborative workshops, training opportunities, and international research missions.
