CAA-N 2025

Innlegget tar for seg erfaringer med bruk av Motion Capture i forbindelse med AR–rekonstruksjoner av menneskelige handlinger knyttet til historiske hendelser og simulering av hverdagsaktiviteter med bruk av arkeologiske gjenstander. Det rapporteres fra tre eksperimentelle produksjoner (fra Kreta, Roma og Vesterålen) og et pågående prosjekt (fra veideristningene på Ekeberg).

A project exploring how mobile AR can bring the Viking Age to life at the Lofotr Viking Museum. The presentation outlines the app’s development, from research and design to technology, testing, and new ways of engaging with the past.

Presentation of the PixiGuide, how it is built, how the system and software function, and the future possibilities for developing and expanding the platform.

This presentation highlights the creation of digital reconstructions based on archaeological data and excavation reports from the Lofotr Viking Museum in Borg, Lofoten, developed as part of Elin Tinuviel Torbergsen’s PhD project.

Over the past decade, digital technologies have reshaped zooarchaeological research, proving particularly valuable in the study of fragile faunal materials. As part of my MA research, I present a case study on whale bone assemblages from early coastal settlements in Iceland and from Iron Age and Viking Age contexts in Northern Norway, emphasizing the role of digital tools in enhancing documentation, analytical precision, and interpretative depth in comparative studies of North Atlantic whale bone manufacturing.

The combination of software such as Microsoft Excel, MySQL Workbench 8.0 CE, QGIS, RStudio, AutoCAD, and Adobe Photoshop proved fundamental to the successful completion of this project. This technical foundation supports the application of modern scientific techniques, such as ancient DNA (aDNA), morphometry, morphology, analysis, alongside established theoretical and literary approaches, with a critical evaluation of their limitations. Discussing how this framework would certainly benefit from the additional use of 2D and 3D recording techniques, such as laser scanning, structured light, digital photography, and computed tomography. These tools reduce the need for physical handling, enable more precise comparative interdisciplinary analyses, and ensure the preservation of detailed information on artefacts that are often fragmented, degraded, or subject to destructive sampling for lab analyses (e.g., ZooMS).

This study shows how digital workflows are key to revealing past technologies, object and cetacean biographies, and long-distance connections, offering new insights into human–cetacean relations and North Atlantic marine ecologies.

This study applies multivariate statistical methods to ceramic assemblages from 70 archaeological sites in Bushehr province, Iran. The dataset comprises approximately 3,300 pottery sherds, documented with attributes including typology, temper inclusion type and density, firing and sherd treatment, external and internal coating types and colors, and decorative features, together with chronological attributions derived from established typologies. Exploratory data analysis with UMAP (Uniform Manifold Approximation & Projection) and clustering techniques are employed to explore how these attributes are interrelated and whether they form recognizable patterns. The analysis aims to clarify associations between fabric, surface treatment, and decoration, to evaluate how such patterns correspond to different chronological phases and sites, and to consider whether signals of technological recipes or standardization in ceramic manufacture can be detected.

Modul 3 inom den nationella forskningsinfrastrukturen Swedigarch arbetar med arkeologisk geodata. I dagsläget finns 4072 arkeologiska undersökningar tillgängliga för nedladdning via resursen AGES – Archaeological Geodata from Excavations and Surveys (https://swedigarch.se/index.php/swedigarch/resources/ages/). Undersökningsdatan härstammar från ett brett tidsspann, har producerats av ett flertal olika organisationer, samt har tagits fram med hjälp av en rad olika typer av teknisk hård- och mjukvara. Det första delmålet var att konvertera GIS-projekten till ett gemensamt och mer arkivbeständigt format (GeoPackage/CSV), samt till ett gemensamt koordinatsystem (SWEREF 99). För närvarande arbetar vi med utmaningar kring standardisering och harmonisering av data, i syfta att kunna möjliggöra aggregerade och mer kvantitativa analyser – av data från både äldre och framtida arkeologiska undersökningar.

Dessa utmaningar är dels tekniska, där QGIS-pluginen Swedigarch Geotools och Data Migrator är exempel på möjliga lösningar. Utmaningarna är också organisatoriska, och det kommer krävas förändringar av det uppdragsarkeologiska systemet, där data bör bli en integrerad del av rapporteringen av undersökningar. Här krävs också en generell översyn över roller och ansvar, samt en bred diskussion kring vilken roll vi (alla berörda) vill att arkeologisk data ska spela i framtiden.

Det senaste året har vi arbetat med att utveckla ett digitalt verktyg för dokumentation i fält. Verktyget är fullt integrerbart med GIS och databassystemet Intrasis och fungerar som en lätt fältversion av detta. I presentationen kommer jag att beskriva vårt utvecklingsarbete, erfarenheterna av den interna (in-house) utvecklingsprocessen samt ge en kort presentation av resultatet.

UNIMUS-samarbeidet utvikler nå en ny løsning for å ivareta av dokumentasjon fra museenes arkiv- samlings- og utgravingsvirksomhet. Løsningen er ment å være et repositorium for både avlevering og digitalisering, og muliggjør en integrert håndtering av dokumentasjonsressursene som museene produserer og forvalter. Innlegget redegjør for bakgrunn, strategi og formål, og vil presentere generelle grensesnitt og funksjoner som er utviklet så langt.

Unimus-samarbeidet har utviklet nye løsninger for gjenstandsbasene for arkeologi, etnografi og numismatikk. Arbeidet bygger på CIDOC-CRMs hendelsesmodell som ivaretar historikken basen. I år er det også lansert nytt API. Samlingene  gjøres tilgjengelig i unimusportalen, og ny versjon av portalen planlegges for 2026.